Diverse elektro.

Forbedring av tenning.

Ombygging av fordeler ved å erstatte kullbørstene med messingterminal.
Kullet har en tendens til å "tegne" ledende belegg på rotor som kan medfører mer eller mindre kontakt mot begge (alle) plugger samtidig.
Ved å innføre luftspalte mellom rotor og pluggterminaler i fordelerlokk oppnås det i tillegg en tenningsforsterkende virkning.
1 mm luftspalte øker coilspenningen med ca 1000V, som i sin tur medfører økt strøm i det gnisten går. Som kjent
er effekten lik spenning ganger strøm (P=U*I), så derfor får vi "helt gratis" kraftigere gnist og fordelene med det.

Eller ombygging til dobbelcoil, som fjerner (hele problemet) fordeleren.

Her et testoppsett av batteri-tenning ved bruk av BMW dobbel-coil fra magnettenningen som ble brukt på R51/3 - R69S i perioden 1951 - '69
http://oldbmw.de/MC%20data/Bat-mag%20tenning.mp4
Dette for å "bygge seg utenom" fordeleren som ofte er et problem på modellene R5, R6, R51, R61, R66 og R71.

 

 Så litt om "moderne" stifløse tenningssystem...

..hva skal vi nå med det? Jeg kunne skrevet side opp og side ned om fordelene med stifttenning, original magnet-tenning eller med stift og ekstern(e) coil(er). Jeg klarer ikke (selv etter mange forsøk) se hva en stiftløs elektronisk kan gjøre bedre enn en konvensjonell stift-tenning. Jo da, jeg vet at en stift har problemer å følge med på turtall over ca 7000 rpm på en 4-sylindret motor, men på en 2-sylindret bokser må vi opp i det dobbelte, 14000 rpm, før det samme skjer. Tviler vel på om vi driver så ofte i det turtallsområdet? Det er også en "myte i markedet" om at coilen på en elektronisk jobber på/med høyere spenning og dermed gir bedre gnist. Dette er ikke sant, gnisten kommer (eller går om du vil) når spenningen er høy nok til at stiftgapet blir ionisert (gjort ledende) og dermed slutter kretsen og utladning skjer i form av elektrone-vandring. (http://snl.no/gnistgap) Kvaliteten på gnisten er effekten P (Watt), som er spenning ganger strøm (U*I) og det er ingen automatikk i at en såkalt elektronisk tenning har mer strøm å gi. Dette blir nesten som å si at du får bedre lys i lampa om den slås av og på med en halvleder-(les transistor-) enhet, enn med en mekanisk bryter. Det er vel kraftverket/leverandøren som bestemmer hvor mye strøm som leveres, ikke bryteren?

Som en tommelfinger-regel heter det at det skal ca 1000V til pr. millimere luftspalte før ioniseringen blir slik at gnisten, les elektronene, flyter over i friluft. (Varierer vel ved forskjellig trykk, fuktighet og andre "innblandinger" i den gassen vi til daglig kaller luft.) (http://no.wikipedia.org/wiki/Gnistgap) Legger vi til litt for dårlig miljø inne i ett komprimert forbrenningskammer, så tviler jeg lell på at coilens spenning kommer noe mye over 5KV, før gnisten (elektronene) "slippes". Da hjelper det lite at du har en coil som teoretisk kan gi 30KV og dermed få en ca 30 mm lang utladningsgnist i friluft. At denne gnisten så kan "dras" langt ut skyldes vel at ioniseringen er kommet i gang og dermed virker som en "luftleder". Det som egentlig skjer i slike tilfeller er at coilen kan nærmer seg selvdestruksjon grensen og internt overslag hvis motstanden blir stor nok når du bryter kretsen ved å ta av plugghetten.

BMW har gjort dette på en genial måte på de originale magnet-anleggene sine med at de har en plugg i "hver ende" av coilen, og dermed må spenningen dobles, p.g.a. dobbel spalte i kretsen (2 plugg gap), før elektronen hopper over, og på den måten får en gnist på begge pluggene med betydelig høyere effekt. Slik er det som regel på moderne biler også, to coiler på 4 sylindere. De kommer etter, BMW gjorde det f.o.m. ca 1950!

Som et foreløpig siste argument for "gamle" coiler er at de er laget for å tåle konstant strøm gjennom primærviklingene, d.v.s. når tenningen er på og stiften er sluttet. De "nye" for elektonisk styring tåler ikke slikt, om elektronikken svikter. Jeg har gjort en del forsøk på dette med tenning og forskjellige nymoderne coiler, og den dårligste erfaring så langt var da den "moderne" coilen tok fyr under bensintanken på vår R61 i det min sønn leverte sin sønn i barnehagen. Svært hektisk og lite populært.

 

Forbedring av lading.

Generator strek 5.jpg (34086 bytes)    Eksempel på BMW /5 ombygging fra 180 - 400W

        Omarbeiding av statorhus for større stator og rotor.
        Ny diodebru med Y "fase".

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er forklaringen på hvorfor jeg mener denne er bedre enn de "børsteløse" som markedsføres. (Utdrag fra BMW-forumet.)

Å generere elektrisk effekt ved hjelp av en permanent magnet som beveger seg forbi en spole er den enkleste form generator og kan neppe kalles for ny teknologi. Problemet er at effekten er funksjon av kraften på magneten, utforming på spolen eller spolene som blir påvirket og/eller hastighet, og det harmonerer som regel dårlig med hva vi der og da har behov for. Denne generator blir som regel kalt alternator fordi den produserer vekselspenning og -strøm, AC (alternating current). Dette er ikke problemet, likeretting er en enkel sak, derimot lar denne generatoren seg vanskelig regulere til den effekten (strøm * spenning) vi trenger. Normalt vil vi ha en stabil spenning på noe over 14 volt og en strøm som står i forhold til hva vi skal drive av lading, lys, varme eller hva vi nå hekter på av forbruker- "duppeditter". Hvordan løses så dette? Den vanligste er å bruke Zenerdiode, en halvlederdiode som blir sterkt ledende for spenninger over en gitt verdi, for eksempel 14,3 V, og dermed kortslutter overskytende effekt til gods. Sløsing med energi som best kan sammenlignes med at vi lar bilen, eller motorsykkelen om du vil, alltid gå på full gass, for så å holde ønsket fart med bruk av bremsene.
En annen metode er å ha flere sett med statorviklinger for så å kople disse inn og ut ved vekslende behov. Denne måten kan best sammenlignes med at vi fortsatt kjører motoren for fult, men kopler ut og inn antall sylinderer etter hvert som effektbehovet endres. (Ubelastede viklinger vil nå ukontrollerte, kanskje skadlige spenninger.)
Siste mulighet er raske inn og utkoplinger, som best kan sammenlignes med at motoren fortsatt går på full peis, men ønsket fart holdes med hjelp av hyppig clutch bruk. Motoren vil selvfølgelig ruse opp i utkoplingsperiodene, det samme vil generatoren gjøre med at spenningen stiger ukontrollert uten belasning.
Regulatorene for disse generatorene har som regel store kjøleribber for å kvitte seg med overskuddseffekten. Om det i disse regulatorene brukes enkel zener teknologi eller moderne halvledere som power MOSFET eller hva det nå heter, gjør ikke metoden bedre. Uansett er det sløsing med energi!
Etter min mening må det beste være å styre generatoren slik at den til enhver tid produserer det som trengs, og det gjøres fortsatt enklest med å skifte ut permanent magneten, som regel rotoren, med en regulerbar elektromagnet, og på den måten får en generator som gir ønsket effekt ved stabil spenning. Dette er vel det som i all hovedsak brukes, og ikke uten grunn.
 
HansGM 14 Feb 2010, 23:45
Flott at fagfolk utdyper litt. Du skriver;
"Etter min mening må det beste være å styre generatoren slik at den til enhver tid produserer det som trengs, og det gjøres fortsatt enklest med å skifte ut permanent magneten, som regel rotoren, med en regulerbar elektromagnet, og på den måten får en generator som gir ønsket effekt ved stabil spenning. Dette er vel det som i all hovedsak brukes, og ikke uten grunn."
Så det anlegget du anbefaler er i tråd med det, regner jeg med. Dette er vel et nesten identisk produkt;
http://www.motoelekt.com/charging.htm
 
Arve 15 Feb 2010, 18:15
Du har rett, og den du viser til ser ut til å være identisk med den jeg viste til. Husk det er prinsippet jeg går god for, ikke nødvendigvis kvaliteten.
Jeg har montert en 3 - 4 slike anlegg for andre og har jeg ikke hørt om noe problemer nå ca 2 år etter den første, men jeg vet ikke hvor mye disse syklene er blitt brukt.
Skulle jeg være skeptisk til noe, måtte det være BMW's plassering av generator bak et nesten tett deksel. Verst er det på /5. Mye varme fra motoren, en del egenprodusert varme kombinert med lite lufting må da være en dårlig kombinasjon?
Men skepsisen er ikke større enn at det i løpet av kort tid vil bli installert en slik erstatter i juniors klassiske bastard av en sidevogn sykkel bestående av R50 ramme og R100 motor.

HansGM 24 Feb 2010, 15:08
Arve's utredning gjør at jeg dropper enduralast. Jeg kjører med originalutstyret inntil videre.

 
 

Royal.jpg (15056 bytes)     Reparasjon av Lucas anlegg.